Bøying av adjektiv

Grunnbegreper

Adjektiv får ulike endelser avhengig av hvordan du bruker dem.

Slik fungerer det

Tenk på et koreansk adjektiv som at det har to deler: en stamme og en endelse. Ordboksformen slutter alltid på -다, som 예쁘다. For seg selv er denne enkle formen det du ser i skrift, og det er også det koreanere roper ut som et utrop eller sier til seg selv, som 좋다! («så fint!») eller 맛있다! («så godt!»).

Når du snakker med noen, bytter du likevel vanligvis ut -다 med en annen endelse.

Hvorfor er dette viktig?
Endelsen du velger, gir adjektivet dets mening og funksjon i en setning. Ulike endelser gjør ulike jobber:

Å avslutte en setning: For å si «Den er pen» til noen, bruker du en setningsavsluttende form som -아/어요 (uformelt høflig) eller -ㅂ/습니다 (formelt høflig).
Å beskrive et substantiv: For å si «en pen blomst», trenger du en substantivbeskrivende form som -ㄴ/은.
Å koble sammen delsetninger: For å si «den er pen, men...», trenger du en sammenkoblende form som -지만.

Du trenger ikke å pugge alle endelsene akkurat nå. Bare husk at adjektiv får ulike endelser avhengig av jobben de gjør. Dette konseptet ligner veldig på grunnleggende verbbøying.

Eksempler (4)

예쁘다 (dictionary form) → 예뻐요 (conjugated form)
Å være pen → Den er pen.
예쁘다 er den enkle ordboksformen. Når du snakker med noen, endres den til 예뻐요 for å lage et høflig, fullstendig utsagn.
크다 (dictionary form) → 커요 (conjugated form)
Å være stor → Den er stor.
Adjektivet 크다 (å være stor) bøyes til 커요 for å avslutte en setning høflig.
크다 (dictionary form) → 큰 가방 (noun-modifying form)
Å være stor → en stor veske
Her bøyes det samme adjektivet 크다 annerledes (큰) for å beskrive substantivet 가방 (veske). Dette viser at endelsen endres basert på adjektivets rolle.
작다 (dictionary form) → 작아요 (conjugated form)
Å være liten → Den er liten.
Adjektivet 작다 (å være liten) bøyes til 작아요 for å lage et utsagn.

Vanlige feil

Å bruke ordboksformen (-다) til å avslutte en høflig samtalesetning.
Annen betydning날씨가 좋다.
날씨가 좋아요.
Den enkle formen 좋다 er helt naturlig i skrift, og du vil høre den ropt ut eller sagt til seg selv som et utrop, som 좋다! («så fint!»). Men når du snakker høflig til en annen person, høres det brått ut å avslutte setningen med 좋다. Der bør du bruke en høflig endelse som 좋아요 eller 좋습니다 i stedet.